John Knuts. Svensdal

Notes:

Bonde i Svensdal, fire born.

John married Marta Hansdtr. Tysse on 28 Jun 1789 in Samnanger. Marta (daughter of Hans Knuts. Tysse and Sigrid Larsdtr. Tveit) was born in 1765 in Tysse, Samnanger; died in 1833 in Svensdal, Samnanger. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Hans Johns. Svensdal was born in 1791 in Svensdal, Samnanger; died in 1851 in Svensdal, Samnanger.

Notes:

Budde fyrst på Høysæter. Kjøpte seinare gard i Svensdal.

Knut married Seselia Nilsdtr. Tveit on 2 Jul 1747 in Samnanger. Seselia (daughter of Nils Peders. Staalby and Anna Pedersdtr. Tysse) was born in 1723 in Tveit, Samnanger; died in 1801 in Svensdal, Samnanger. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Knut Jonsen Sævild Uk Cicelle Nielsdatter Langeland pige 0207 1747 Samnanger

Jon married Brita Knuds. Sævild in 1711. Brita was born in 1687 in Sævild, Samnanger; died in in Sævild, Samnanger. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Det var krig millom Norge og Sverige 1716 og all ungdom måtte reisa i krigen,

det vart soleis lite arbeidskraft att på gardane. Denne Nils Staalby var då med

i krigen frå Sverige berre 18 år gamal, og han vart teken til fange ilag med

522 svensker ved Moss 23. april 1716. Desse krigsfangane vart sende omkring i

landet og skulle vera tenestdrengjer hos bøndene, og Nils Staalby ilag med

flere fangar kom til Bergen. Då kunde bøndene reisa til Bergen og taka seg ut

ein dreng.

Peder Hansom Tysse reiste til Bergen og tok denne Nils Staalby til dreng,

reiste so heimatt. Det skulle vera ein snill og grei kar.

Der er eit "sagn" om denne svenske-Nils, at når han hadde vore på Tysse ei tid

fekk han godhug for Anna, dotter til Peder Hansson Tysse, nevnt framanfyre. Når

det leid fram på året syntes Peder Tysse at dotteri Anna var blitt meir fyldig

enn ho hadde vore før, og mystenkte svenske-Nils for det, han var då arg og

sint for dette med dotteri, og jaga svenske-Nils frå garden. Nils Staalby pakka

sine saker i skreppa og drog avgarde. Men då vart det eit uppstyr i garden.

Anna gret og bar seg ille, at Peder Tysse betenkte seg og sende tvo mann etter

han, og dei nådde han att på Lauvskardåsen, med beskjed frå Peder Tysse at han

skulle koma attende til Tysse og gifta seg med Anna.

Nils Staalby var viljug til det og fylgde karane attende til Tysse. Det skulle

då lagast til bryllup. Som skikk og bruk skulle brura pyntast på staburet, og

brudgomen skulle henta bruri der. Men Peder Tysse var endå ikkje i noko godlag

og på bryllupsdagen stilte han seg opp i dørskuten for inngangen til storstova

med gevær, og stod og venta på brurfolket. Når dei kom ut frå stabburet pg pver

tunet, sikta Peder Tysse på brudgomen, men han gjekk beint på og like rolegt og

sa: Skjot berre du vist du trur det bater noko, for eg har stade for skot fytt.

Då kasta Peder Tysse geværet, tok brudgomen i handi og sa: No skal du vera

velkomen verson min, for no har og røynt at du er ein mann.

So vart dei gifte og Anna fekk tvo gardar i heimanfylgje, Tveit og Langeland.

Dei vart buande på Tveit.

Nils married Anna Pedersdtr. Tysse on 6 Jan 1720 in Samnanger. Anna (daughter of Peder Hans. Tysse and Marta Knudsdtr. Aadland) was born in 1700 in Ytre Tysse, Samnanger; died in 1780 in Langeland, Samnanger. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med. 15.2.1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrulert som soldat i Strömmsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldat torp, Staaltorp slik reglene er for militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens soldaten er i krigen.Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043. 26 februar 1716 er han med Karl VII's arme i felttoget mot Norge.Etter flere treffninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd og krigen får ham til å angre på at han løy seg 2 år eldre enn han i vrkeligheten var. Regimentet, som talte 600 mann, ledet av oberst Falkenberg blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand. Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstår nå at det er nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen. En sommerdag et par måneder senere blir Nils Person Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet. Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer. Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra setra. Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledessener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg iveg mot Sverige, Anna forteller da om deres forhold og at hun er med barn. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet som blir holdt rett før jul den 17. desember 1720. Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de åtte barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensa-epidemi rammer landet, Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevistheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet. Anna kan ikke være alene og treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg om igjen i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes fares gård på Langeland i Samnanger. Denne historien er i hovedsak basert på Atle Austestads bok: Nils Stålby, Karolinen i Samnanger.

Notes:

Married:
Nils Pedersen Smebye Uk Anna Pedersdatter Tveit Pige 0601 1720 Samnanger

Per married Karin Eriksdtr. Smedby before 1683 in Uppsala, Sverige. Karin was born in 1660 in Uppsala, Sverige; died in 1734 in Medåker, Uppsala, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Denne Loss-ætti eigde mange gardar (10 i Samnanger:Ytre-Tysse, Børdal, Høysæter, Svensdal, Grønsdal, Kvitingen, Langeland, Tveit, Tveitarås, Hope samt sagbruket "Tysse Saug".

Peder Hansson budde fyrst på Tveit, flytte seinare til Tysse.

Han var no presteson, men vart ikkje prest, kanskje hadde faren ikkje råd til å senda han på presteskule. Han var ein god bonde og ein dyktig mann. Bonde på Tysse ytre, tre born.

Peder married Marta Knudsdtr. Aadland on 18 Jan 1700 in Fusa. Marta (daughter of Knut Sjurs. Aadland and Guro Olsdtr. Berge) was born in 1673 in Årland, Samnanger; died in 1749 in Ytre Tysse, Samnanger. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Peder Hansen Børdalen Uk Marta Knudsdatter Olland Pige 1801 1700 Samnanger