Tofterå Slettemoen genealogy
Notes
Matches 551 to 600 of 11,756
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 551 | 1904 løsarbeiders hustru i Gørbitz gate. 1910 Berta, Marta og Anna er midlertidig hos søstera Marie på Nedre-Dyngeland. Også registrert med Karl på Nedre Møllendal. 1922 enke og husmor i Fløenbakken 19. 1934 samme adresse, Anna Pauline bodde hjemme. 1953 tekstilarbeiders enke. | Sjøtun, Bertha Petersdtr. (I37436)
|
| 552 | 1905 Bear Park, Norman, Minnesota, Born: Ida Gurine Ofstedal, 1884– 1934 Cora Ovidia Ofstedal, 1885– 1968 Ella Josephine Ofstedal, 1888– 1927 Anna Bertine Ofstedal, 1889– 1940 Johannes Ofstedahl, 1891– 1937 William Ofstedal, 1893– 1920 Nora Elvira Serina Ofstedal, 1895– 1915 Dina Maria Ofstedal, 1896– 1971 Mabel Elvine Ofstedal, 1900– 1971 Bernhart Ofstedal, 1901– 1903 Bernhard Ofstedal, 1903– 1997 Alice Karoline Ofstedal, 1904– 1986 Palmer Oliver Ofstedal, 1905– 1978 | Øvstedal, Ole Ivars. (I31574)
|
| 553 | 1905, 901/910 23rd Street: Tena med John, Peter, Andrew, Caspar, Lowry, Roy, Millie, Tina og svigerinna Christiana (Kirstine). | Sevåg, Petrine "Tina" Petersdtr. (I39001)
|
| 554 | 1905, Manhattan, A.D. 29, E.D. 04, New York, New York 1910, Manhattan Ward 12, New York, New York, USA Military Draft Registration, from 1917 to 1918, New York City, New York, USA 1920, Mahoning, Ohio, USA 1930, Philadelphia (Districts 1001-1236), Philadelphia, Pennsylvania, U 1935, Cincinnati, Hamilton, Ohio 1940, Newark, Essex, New Jersey, USA, married to Irene (1907-1965) born in New York. | Altheimer, Arthur (I41824)
|
| 555 | 1905: Lived with his grandparents Asle and Berta in Canoe. 6 Jun 1915, confirmation Decorah, Iowa. 1920: Canoe, Winneshiek, Iowa. Lived with his uncle Otto Siverson. married Rose Ann Heim McCormick (1899-1973) in 1942. She had previously been married to Edward McCormick (1869-1934) and had 11 children. | Severson, Alvin Konrad (I38371)
|
| 556 | 1907 fikk Jan borgerbrev i Bergen som damskibsfører. I 1907 emigrerer Anna Østervold med sin mann til Brooklyn på Cunard, han hadde vært hjemme på besøk. I 1910 er de registrert i Krosshavn, "de saavidt vides begge er ombord i dampskipet, der er i Amerika (Vestindien)". Sønnen Jan Østervold f. 1909 bur i Krosshavn hos bestefaren Sjur Normann. 1920 er Jan skibsreder og familien med sju born, barnepige, stuepige og kokkepige bur i Prof. Keysers gate 8 i Bergen. Dei flytta dit frå Korshavn i 1916. Olympisk gull i seiling i Oostende, Belgia i 1920, med brørne Henrik Østervold, Ole Østervold, Kristian Østervold, og Hans Stoermann-Næss, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Rasmus Birkeland og Halvor Olai Birkeland, i 12 metersklassen med 'Atlanta'. | Østervold, Jan Ols. (I37408)
|
| 557 | 1910 - Letmatros S/S "Sorento" | Wadel, Sverre Olsen (I32002)
|
| 558 | 1910 bur dei i Kalvatræ i Skogsvågen (Skaga) 1911 fekk han skøyte på heile Børnesvågen for 4500 kroner. Som kårfolk hadde dei husvære i sjøbua. 1920 Sjølyst, Børnesvågen. | Hummelsund, Nils Olauss. (I35556)
|
| 559 | 1910 Colvin, Eddy, North Dakota, USA | Drønen, Nils Hans. (I9736)
|
| 560 | 1910 er han med onkelen Olai og tante Ingeborg i Colvin, Eddy, North Dakota, USA | Bjelland, Halvor (I40508)
|
| 561 | 1910 er han oppført som "på amerikakysten", reiser som matros. Levde i 1947 då broren døydde i Wisconsin. | Ukvitne, Arve Peders. (I13411)
|
| 562 | 1910 er han tjenestegut på Birkeland. | Troland, Nils Olai Eriks. (I11610)
|
| 563 | 1910 er Johannes, Severina og Hilda på Skulstad. I 1934 er Severine, Johannes og Albert på Nordnes i Bergen. | Litlakalsøy, Severine Helena Hermansdtr. (I254)
|
| 564 | 1910 Excelsior, Hennepin, Minnesota, USA Mellom borna var Gladys Marie Sularz, Helen Periman og Stanley Ford. | Førde, Hans Olai Stens. (I39508)
|
| 565 | 1910 i Silver Lake, Worth Iowa med Christina og borna Theodor, Adolph og John Okland. | Økland, Salomon Martin Torstens. (I34890)
|
| 566 | 1910 jernbanearb og skogarbeider på Stølen i Leikanger | Stølås, Andreas Karlsen (I37511)
|
| 567 | 1910 Kristiania, gift med Sigrid Aall f. 1885 | Rosendahl, Johan Kristian (I36390)
|
| 568 | 1910 Marshall, Mower, Minnesota, USA | Kloster, Inga Andersdtr. (I36088)
|
| 569 | 1910 Matros S/S Kristiania | Tøkje, Ole Iversen (I40298)
|
| 570 | 1910 oppholder han og far Anton seg på Nordsjonen i Nesna på jekta "Grana" fra Forvik | Antonsen, Vilhelm Kristian (I29677)
|
| 571 | 1910 oppholder han og sønnen Vilhelm seg på Nordsjonen i Nesna på jekta "Grana" fra Forvik | Jensen, Anton Olai (I29666)
|
| 572 | 1910 på Lille Damsgård står Didrik som "reist til Amerika". | Gjellestad, Didrik Kristoffer Anders. (I9016)
|
| 573 | 1910 Richard was a fireman in Seattle living with his father, brothers and grandmother, Bertha. m. Ethel Johanna Anderson (1893– 1970) Children: Grace Ethel Johnson, 1912– 2004 Arthur R Johnson, 1913– 1957 | Johnson, Richard (I37756)
|
| 574 | 1910 skøyteeier, fartøyfører og stenarbeider på Lille Milde, senere handelsmann og landhandler på Hjellestad | Milde, Møllerup Hansen (I36576)
|
| 575 | 1910 tjenestegut på Breisaasen, Hovlandsdalen i Vegusdal. 1920 skogarbeider på Espeland, Nedre-Krossdalen i Jondal. 1923, gift stenarbeider, til Anaconda, Montana. Då hadde han alt vore fem år i USA. Naturalization petition in Chicago 1944, då var han skilt, målar, budde i Glenview. Han oppgir at han kom til USA på SS Stavangerfjord fra Stavanger til New York i juni 1923, at ekskona Synnove som han vart gift med i Haugesund 20. juli 1922 aldri har budd i USA, og at han ikkje veit kvar ho bur, men at sonen George bur i Canada. Derover byttet han etterhvert navn fra Notto til Otto Sletten. | Sletten, Notto Gundersen (I37673)
|
| 576 | 1910 var han enkemann på Heimark, levde av jordarbeide og fiskeri | Heimark, Mons Ols. (I9948)
|
| 577 | 1910 var hun tjenestepike hos mormor Bertine Torgersen som drev pensjonat på Bergheim, Titlestad i Fana. Broren bodde også der. Gift i 1918 med Ragnar Larsen fra Florvåg. De bode på Stupet ved Storetveit da datteren Ragna Bertine ble født samme år. Året etter fikk de Anny Gille Larsen. I 1920 bor familien på Nesttun hvor Ragnar var agronom og hjalp til i gartneriet til Carl Nødtvedt, og mora bor sammen med dem. | Gille, Karen Rebekka (I37126)
|
| 578 | 1910 var Ragnhild enkje og losjerte på Førde, hos Vilhelm Olsen. | Kolbeinsvik, Ragnhilde Jørgensdtr. (I11005)
|
| 579 | 1910 Øvretveit, Kvithaugen. Ingen born. | Øvretveit, Mikal Martin Nils. (I39555)
|
| 580 | 1910 • Philadelphia Ward 21, Philadelphia, Pennsylvania, USA with his brothers 1920 • Redondo Beach, Los Angeles, single with Gene, Jack and housekeeper Hattie M. Leabo 1930 • Redondo Beach, Los Angeles, California, USA, with Jack, now married to Hattie 1935 • Inglewood, Los Angeles, California 1940 • Inglewood, Los Angeles, California 1950 • Redondo Beach, Los Angeles, California, USA | Førde, Anders Johan Lars. (I37999)
|
| 581 | 1910, Cleveland, Walsh, North Dakota, enkemann, kona var Guri Andersdtr. Huus (1873-1907) Born i denne tellinga: Selmer, Alvin, Margaret, Laura, Caroline og Thina. | Dokken, Hellick S. (I37877)
|
| 582 | 1910, Fjellbirkeland, gårdsdreng 1911 emigrerte han til Montreal, reiste til familie 1 Jun 1921 Selkirk, Manitoba, Canada 1931 W, Calgary, Alberta, Canada Born: Marta Christina Birkland, 1914– 1969 m. van den Brink Anna Marie Birkland, 1915– 2006 m. Dunkley Henry Birkland, flight lieutenant, RCAF 1917– 1944 Christian Bernard Birkland, 1920– 2001 Elmer Markus Birkland, 1922– 1959 Hans Martin Birkland, 1925– 2008 Lawrence Olaf Birkland, 1927– 2005 | Fjellbirkeland, Kristian Martin Krispinuss. (I40271)
|
| 583 | 1910, Fjellbirkeland, gårdsdreng 1911, reiste til Winnipeg i september for å bli farmarbeidar. Søkte om homestead i Manitoba i 1912 og fekk i 1920, homestead number 467899, rett ved broren Kristian. Begge i township 27, range 7. Kristian section 14, Lorentz section 23, som lå ved siden av hverandre ved Selkirk, Manitoba, Canada. | Fjellbirkeland, Lorents Krispinuss. (I40272)
|
| 584 | 1910, huslærerinne, på Lye prestegård, Time, Rogaland. Ho vart gift i 1929 med Johan Johansen Sandven f. 1866 i Kvam. | Rosseland, Ingeborg Knudsdtr. (I38338)
|
| 585 | 1910, landhandlerske på Møgster. Handel på Møkster. Fange i Tyskland. Landskjent som "Abelone ved havet". "Abelone ved havet Det kom ein gong eit brev til Møgster. Utanpå konvolutten stod det berre Abelone ute ved havet. For det som stod i ein avisnotis i 1953 den gong Abelone fylte 70 år: Det finnes bare en Abelone og det er Abelone Møkster. Handelsmann, ekspeditør, murar, snikrar, treskjerar – og engelen frå Ravensbrück. Ja, det finst berre ei Abelone… Før krigen byrja ho med handel på den vesle øya ute i havgapet der alle levde av fiske. Og handelsmann i eit fiskedistrikt i dei dagar det var nummer to etter Vårherre det. Der fekk fiskarane utrusting og når fisket slo feil skreiv dei på krita. Ho måtte òg ta imot fisken og få den selt vidare, noko som ikkje alltid var så lett. Men Abelona treivst i denne rolla. Ho grisla på, uforferda, full av idear og tiltak. Svær i kjeften og ramsalt i replikken som bylgjene som vaskar rundt hennar kjære øy. I hovudstadsavisene vart ho kalla villfuglen frå vest – individualisten som aldri pakka orda sine inn i vatt, men sa det ho meinte både til leg og lærd. Det gjorde ho også til Gestapo – noko som kosta henne tre lange år i fangenskap. Frå Møkster var det ingen organisert englandsfart under krigen, men på grunn av at øya ein gong låg der med Shetland som næraste nabo i vest, kom det ofte folk og bad om hjelp til å koma seg av stad. Mat og klede og ein Sabb til å koma seg over med. For sabba var det nok av på Møkster, like mange av som det var bilar i Oslo, påstod Abelone. Men navigasjonsutstyr var det dårlegare med og resultatet vart at dei fleste måtte snu. Tyskarane fekk snusen i dette og midtsommaren 1942 var det slutt. Abelone fortel: – Den 25. juni 1942 ble den største merkedagen i mitt liv for nettopp den dagen ble jeg tatt av tyskerne, det var visstnok en fredag. Gestapo hadde vore på Rubbestadneset og hadde med seg fleire, mellom anna Ola Olsen, kontorsjefen hos Wichman som var ein sentral person i englandsfarten. No var det Abelones tur. Mannfolka vart ordra på kaien, radioen vart sett på full styrke for å overdøyva skrika og torturisten Arendt sette i gang med gummikølla medan ein annan heldt den tilårskomne, vesle kvinna i ei skrustike. Då Abelone rava opp frå rommet, møtte ho den norske tolken på dekket: ¬– Du skulle halde deg for god til å fare med dette pjakket! – Pass kjeften din Abelone. – Pass kjeften din sjølv! Natt til laurdag måtte dei liggja i båten ved kaien. Fraus gjorde ho og mørbanka som ho var, skulle nattetimane bli ei liding. Laurdagsmorgon drog dei så til Bergen, men var oppom Klokkarvik og henta lensmannen – Anders Vassenden. Som Abelone så treffande seier det: – Nu var vi altså hele klubben på vei til Bergen. Det heldt på å rakna for motstandsrørsla her vest den sommaren. Abelone vart sett i Bergen krinsfengsel fram til nyår 1943, kom så på Grini og i mai same året bar det vidare til Tyskland om bord på fangeskipet . Då Abelone stod ved kaien utanfor Akershus og såg den svære grå holken med kanonar og luftskyts, fall ho i tankar. Her er hennar eigne ord: – I min grønne ungdom hadde jeg alltid svermet for en tur utenlands med båt. Liker meg alltid best ved kysten. Men at dette skulle fullbyrdes på denne måten, det hadde jeg ikke drømt om selv i min villeste fantasi. Men legg ho til. – Men hva kan der ikke skje i et langt liv? Det var inga turistreis med , heller ikkje seinare. Det vart i staden to lange år med død og liding på stadar der ho fekk sjå mennesket i si største fornedring, men òg hjartelag som sprengde alle grenser. Redslene frå konsentrasjonsleirane er skildra inngåande så mange gongar at det skulle vera vel kjend, men la det vera sagt at Abelone såg det meste. Ho såg jødetransportane koma seg inn gong etter gong for straks å bli sendt vidare til gasskamra. Ho levde saman med 15 000 fangar i søla og skit på eit område ein lett kunne gå rundt på eit kvarter. Ho såg menneske døy dagleg rundt seg av svolt og sjukdom. Ho var med i fangetransportar – 70 personar i ei krøttervogn, fem døger undervegs utan å kunna leggja seg ned. Dei måtte sitja på huk med armane rundt knea. På slutten rakna all organisering. Ho såg likhaugane stabla opp på vaskeroma og korleis fangane kraup over for å få tak i vatn. Ho vart teken ut til dødsmarsjen til Mauthausen som alle i Ravensbrück trudde var siste reis. Lise Børsum fortel i boka Fange i Ravensbrück på side 332: Vi trodde at de som dro til Mauthausen gikk i døden. Mauthausen hadde vært en av de værste tilintetgjørelsesleirene for menn som hadde arbeidet i steinbrudd hvor de hadde dødd av utmattelse og sult. Lang vei var det også dit, det skulle ikke gjøre det noe bedre. La en gang Abelone beskrive Mauthausen for deg! Abelone trudde sjølv ho den gong at ho var ferdig. Ha var smerteleg klar over det at ho var eldst av dei norske fangane og dei gamle skulle forsvinna i natt og tåka. Dei var N.N. fangar som tyskarane sa (Narcht und Nebel = natt og tåke). Marsjen opp frå jernbanestasjonen og til leiren som låg på ei høgd, var eit helvete. Etter kort tid var det ein som stupte og like etter høyrde dei eit skot. I elt fall det seks skot før dei nådde fram. Dødsmarsjen til Mauthausen… Men oppi all denne menneskelege liding og ytterste naud vart vesle Abelone – eldst og minst av dei alle – eit fyrtårn i mørket av glede, ukueleg optimisme og pågangsmot og den som heldt liv i dei andre. Vi lar Sigrid Heide – hennar nære medfange frå desse åra – målbera det dei alle følte: – Den lange morgonappellen har fire lyspunkter: synet av det uendelege himmelhvelvet, den friske luften og Abelone og Kristin. // I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes hvite busser som hentet fanger i denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. I begynnelsen av 31. mai 1945 kom hun endelig tilbake til Norge og Møkster. Da var hun 62 år og 38 kilo. Den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange.// Abelone er frå Vestlandet. Abelone er Vestlandet. Abelone er ein del av Norge. Hun er eldst og den yngste i flokken. Det brune værbitte ansiktet under den tette, jerngrå og korte manken minner om holmen av norsk granitt, furet og blankskuret av sjøen. Den lille skikkelsen gnistrer av fortettet energi og styrke. Stemmen er ru som ubehandlet malm. Abelone kan alt og gjør alt, fra å reparere senger og spikre miniatyrtøfler til å synge. På sin klingende vestlandsdialekt brøler hun de gamle, evigunge folketoner så Tora ser norske fjell og daler heve og senke seg i horisonten, og blå og grå geiter klatre i fjellet så steinen spruter. Abelone synger sørgmodige viser også, om en sjømann som sviket sin brud. Men det sørgelige får hun ikke riktig til. Når hun kommer til det mest bedrøvelige, begynner de andre å le – og så vil ikke Abelone synge mer. I stedet forteller hun om øya hvor hun er en ubestridt hersker. Men å strikke liker ikke Abelone, og hun er livende redd for lus. Menge av utlendingane tror simpelten ikke hun er sann. Eingong i byrjinga av 1970-åra då Abelone vart liggjande sjuk og hjelpelaus lenka til senga, kom det eit brev til sjukeheimen poststempla i Oslo. Det var frå ein medfange som hadde fått vita at Abelone var alvorleg sjuk. Det var eit rørande brev der ho bad om at dersom det var mogleg måtte ho få gjera noko for Abelone som hadde betydd så mykje for henne og alle dei andre for 30 år sidan. Abelone ude ved havet – engelen fra Ravensbrück…" Kongens fortjenstmedalje i gull 01.07.1958 for sin innsats for Norge under krigen. Kjelder: Lise Børsum: Fange i Ravensbrück Sigrid Heide: Kanskje i morgen Dessutan eit manuskript som Abelone skreiv i slutten av 50-åra: Tre år av mitt liv, som aldri vart utgjeve. Av Finn Dyngvold 31.07.1980, Marsteinen/Austevollportalen/gjengitt hos Shetlands-Larsen | Møgster, Abelone Karia Larsdtr. (I3647)
|
| 586 | 1910, motorbaatmaskinist | Økland, Hans Amunds. (I38148)
|
| 587 | 1910, Nueces, Texas, nine children born, five living. | Taranger, Ingeborg Johannesdtr. (I4114)
|
| 588 | 1910, tjenestepike hos Christian Harmens i Sparebankgaten 4 | Fjellbirkeland, Jenny Krispinusdtr. (I40276)
|
| 589 | 1910: Skoghugger, Washington | Berge, Gustav Mathias Nils. (I30499)
|
| 590 | 1910: ugift sjømann, Kuba, Amerika 5 aar | Berge, Rasmus Peder Nikolai Nils. (I30498)
|
| 591 | 1912 i Ladegårdsgaten 39b med døtrene Martha og Astrid og en Ulrikke Møllerup Hansen f. 1888, hun var pleiedatter hos familien i 1900. Sønnen Johan Martin bodde på samme adresse med familien sin. | Nordvik, Oline Andrea Johnsdtr. (I36531)
|
| 592 | 1912: Bagerjomfru, 'Bosted 1910:' Fredriksbergsgt.11. | Jonassen, Hendrikke Theodora (I37711)
|
| 593 | 1913 var han kjedelsmed i Solheimsviken. Seinere maskinist. | Ingebrigtsen, Thoralf Johan (I37007)
|
| 594 | 1915 she lived with her daughter Minnie in Mayetta, Jackson, Kansas. | Bass, Nancy Elizabeth "Nannie" (I20794)
|
| 595 | 1916 • hjå broren Gerhard i Swift Current, Saskatchewan, Canada gift 1928 med Marie Honl (1898-1983) 1930 • Sioux Falls, Minnehaha County, South Dakota, USA 1935 • Davison County, South Dakota, USA 1940 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA 1960 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA Children: Dean Anderson (1930-2019); Canute O.S.B.; Janet; Evelyn Hood | Stangeland, Alfred Edward (I30984)
|
| 596 | 1916, lived at home, worked as a stenographer, Ayer, Mass. | Johnson, Gertrude Margaret (I37985)
|
| 597 | 1917 bodde hun i DeLamere, ND. | Larsen, Marie Berthine (I11041)
|
| 598 | 1917 i Sacramento, California. | Flogøy, Klement Olai Hans. (I9338)
|
| 599 | 1917 var Dankert kok og reiste på Amerika. 1940 på 339 Ellery Street, Kings, New York, gm. Elizabeth Southard. | Holsen, Dankert Nicolai (I39737)
|
| 600 | 1920 arbeider Edvard i fars forretning som læregut. | Svendsen Gya, Edvard Reidar (I41774)
|