Tofterå Slettemoen genealogy
Notes
Matches 11,601 to 11,650 of 11,773
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
11601 | Verksarbeider Andreas Andreasen Banuren, f. Kraakaas, bosted Gravdal, g 1895 m. Marie Andersdtr. Landsvik fra Herdla, f. 1871. Bruras far var Anders Ellingsen. I 1900 var Anders "kjedelarb. ved mek værk" og bodde på Laksevågnesset. Senere bodde de i Holen. I 1910 bor de på Birkehaug på Laksevåg og Anders er verksarbeider på kjedelverksted, og er ført som Anders H. Gravdal. | Hansen, Anders Severin (I17944)
|
11602 | Verksarbeider. Gift 1884 med Johanne Johansdtr. f. 1860 i Bergen, som bodde på Kleppe da de giftet seg. | Ludvigsen, Iver Andreas (I29500)
|
11603 | verloving 06/09/1721: Hermannus Pruyss en Hendrina Kroes getuige: Alexander Kroes huwelijksakte: Hermannus Pruijs (in een latere kopie: Joannes (sic) Pruijs) en Hendrina Kroes, weduwe van Theodorus Staejen huwelijksgetuigen: Alexander Kroes, Henricus en Joannes Rijken | Family F9044
|
11604 | Very little is known about Mary Beez (sometimes also spelled Beeze -- her name is presumed to be taken from her marriage record). As she was married to a Hanks man, genealogists studying the ancestry of Abraham Lincoln identified her in their quest for information on Nancy Hanks' lineage. (Although her husband Peter is not ancestor of Nancy's the researchers did not know this at the time.) Warren and Chidsey researched Mary's husband. Records of their correspondence are held and published by the Lincoln Financial Foundation.[1] We identify her as the first and only wife of Peter Hanks from oft-cited marriage records in St. Anne's Parish, Anne Arundel County. birth: perhaps 1680 marriage: August 20, 1702 (as stated by Fishman, citing St. Anne's Parish) or 1707 death: on or after April 1733; assuming she was the only wife of Peter, she have died some time after he wrote his will, in which he made his wife a legatee without giving her name. The will was dated April 3, 1733 -- some say she died around 1740. Mary and Peter appear in some unsourced indexes with varying vitals. See his profile A review of the actual St. Anne's Parish records would hopefully provide more and more certain information\f3 | Beez, Mary (I25022)
|
11605 | Vesle-Mikkel vart adoptert av besteforeldra og han og kona Helena overtok farmen etter dei. Mikkel var i mange år diakon og sekretær for Bethel norsk-lutherske menighet. Dei hadde ingen born. | Søndreaal, Mikkel W. (I27546)
|
11606 | Veteran. Entered MRS Detroit, Mich 11 Dec 42; served Asiatic Pacific Theater; sep Ft Lewis, Wash 27 Aug 46; ILT. | Jespersen, Frode Christian (I13919)
|
11607 | Veverske | Bjorøy, Marta Larsdtr. (I23380)
|
11608 | Via Canada på "Norge" Jun 1865, med Maria, Ingeborg, Knut og Ola som vart kalla "suckling" på skipslistene. Bórslie / Borslien / Berseli | Børslid, Anders Ols. (I31678)
|
11609 | Via København til New York i 1885. | Langeland, Samuel Peders. (I35716)
|
11610 | Via Liverpool på Lucania, til New York, 9 Sep 1893. | Moe, Hannah Louise (I23866)
|
11611 | Vielsesdato St. Hansdag 1747 | Family F7871
|
11612 | Viet i Bergen: Albert Jansen Bringmand og Birgitta Maria Rip ungk. p. i bøn. Okt 03 1741 NK | Family F2301
|
11613 | Vigde Vangen. Forl. frå Sult og Li. | Family F10607
|
11614 | Vigsel: Uk Hans Larsen Hagenæs og Piige Bothilde Mathisdtr. Sele hun boer paa Søre Lie 2606 1808 | Family F2474
|
11615 | Vilhelm oppholdt seg i Bergen under folketellingen 1920. | Lokøy, Vilhelm Martin Ols. (I2112)
|
11616 | vilkårenke, 88 aar | Østervold, Christi Eliasdtr. (I7995)
|
11617 | vilkårsmand i 1865. Aldal under Gjerde i bygdeboka fra Samnanger s. 454: Nils Ivarsson Aldal var født på Steinsland i 1792 . Han var gift med Guro Andersdtr Øv. Kvernnes ca 1814/15. Hun var født i 1779. De bodde på Aldal under Gjerde, men han flytta til Steinsland som enkemann. Kjøpte Steinsland bruk 2 og var vilkårsmann her i 1865. | Aldal, Niels Ivers. (I13329)
|
11618 | Villich Lassesen eide gard i Mundheimsdalen (Soga for Fusa, Hålandsdalen etc. Bind III side 296) | Tveit, Villich Lasses. (I25457)
|
11619 | Vincent og Kari budde først i Manger prestegjeld, som manglar kirkebøker for denne perioden. I ei militærrulle fra 1727 er han oppført på Torsteinsvik i Øygarden sammen med stesonen Ola Monson på 18 år og brørne Nils (seinare på Misje) og Erik Mikkelssøner som var drenger. Vincent må såleis først ha vore gift med ei enkje på Torsteinsvik. I 1719 vart han far til eit barn med Siri Nilsdtr. Toft i Øygarden. | Vindenes, Vincent Mikkels. (I25172)
|
11620 | Vincents var husmann i Klubben. | Storebø, Vincents Knuts. (I16196)
|
11621 | Vincentz Vincentzen Nipen Midtvedt til USA 1904. Hadde dottera Dorothy f. 1913 med til Norge i 1928. | Nipen, Vincent Vincents. (I17212)
|
11622 | Vinsents var oppsitjar på Steinsland (dagens bruk 6) frå omlag 1563 til 1590. Kan ha vore son til Ola som betalte straffeskatt i 1522 etter at futen hadde vorte slegen i hel under eit tingmøte for Nordhordland. Slik som lista over straffeskatten er ført, ser det ut som det då var to brukarar som hette Ola på Steinsland (jf. bnr. 1). Den eine måtte ut med 13 mark og den andre med 6 mark. Kilde: Sund på Søre Sotra, band 3, s. 176. Den eldste opplysninga ein har om kven som eigde Steinsland, skriv seg frå 1535. I jordeboka til den danske-norske lensherre og riksråd Vincens Lunge, som i 1528 hadde fått Nonneseter kloster av kongen til odel og eige, står "Stenssland" oppført mellom gardar på Sotra. Landskylda av garden både i 1535 og før svartedauden er registrert. Ut frå dette må ein kunna slutta at Nonneseter fekk hand om Steinsland før 1350. Nonneseter var den største jordeigaren i Sund frå høgmellomalderen av. Klosteret var grunnlagt kring midten av 1100-talet. Mest truleg har klosteret fått tildelt gardane her i ein eller eit par store donasjoner. Ut frå det ein elles veit om jordeigedomstilhøva i distriktet, er kongen denmest sannsynlege gjevaren. Det kan likevel tenkjast at klosteret har kjøpt eller bytt til seg gardar her. I 1536 vart Vincens Lunge drepen på erkebiskop Olav Engelbrektssons ordre i Trondheim etter han hadde blanda seg inn i det politiske spelet kring inngføringa av reformasjonen i Noreg. Først sat kona med jordegodset, som deretter var delt mellom dei fem borna. Dottera Blanceflor overtok mellom anna Steinsland. Gjennom hennar ekteskap med den danske adelsmannen Daniel Bildt kom Bildt-familien inn som eigar. Såleis kan ein finna Steinsland oppført som "di Bilders gods" på 1600-talet. På 1700-talet vart eigedomsretten til Steinsland splitta opp i mange partar gjennom arveskifte og sal. Kilde: Sund på Søre Sotra, band 3, s. 142-43. Vincens Lunge kan soleis vera opphavsmann til navnet Vincent på Steinsland, eit namn som har gått igjen i familien sidan. Vincent Ols. Steinsland vart fødd omlag då Vincens Lunge vart drepen. Meir om Vincens Lunge: https://nbl.snl.no/Vincens_Lunge | Steinsland, Vincent Ols. (I24978)
|
11623 | Vinsjans Lepsøy vart brukar på Lepsøy (2) i 1603. Fleire ting tydar på at han anten var son åt lensmannen Ola Lepsøy (nemnt frå 1591 til 1602), eller gift med ei dotter hans. Vinsjans sat smått i det dei fyrste åri og lagde berre husmannskatt i 1612, men han arbeidde seg fram og vart ein tollegg "god" bonde. Kva kona hans heitte, veit me ikkje, men han hadde ein dreng som heitte Mons. Av borni kjenner me Ola, f. ikr. 1605, Lepsøy, Mikkjel f. ikr. 1608, Indre Moberg, Johannes f. ikr. 1610, g. Mari nedre Rød, Nils, f. ikr. 1628, Søvik og Magdela ytre Haugland var truleg ogso dotter hans. Vinsjans var tvillaus gift andre gongen då han fekk ein son i 1628. Han døydde i 1631 (?). Ekkja etter Vinsjans hadde so bruket i 7-8 år. Ho greidde seg godt og lagde skatt som dei beste bønder i bygdi. Ho hadde i desse åi tvo drengjer på bruket, Mons og Kristoffer. Kilde: Os : eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no. 2 : Gards- og ættesoga, s. 460. Vinsent Olsen var først gift med ei Mikkelsdatter frå Halhjem og andre gongen med Johanne Nilsdatter som var enke på Kausland i 1645, dottera kanhende gift på Kausland. Nemnt på Lepsøy i Os 1603-1631, nemnt/busett på Hamre i Sund 1635-1640. | Lepsøy, Vincent Ols. (I24976)
|
11624 | Vinsjans stod i hertenesta i 1670-åri og kom ikkje att frå ufreden. | Lepsøy, Vinsjans Ols. (I25382)
|
11625 | vischverkoopster | van Velzen, Jannetje (I22501)
|
11626 | Visited Norway in 1912, and again in 1917 with daugher Lillian when mother was seriously ill. Siblings in the US at the time of her passing: Ella Swandal and Olga Ness | Aspelund, Maren Johanne Nilsen (I32573)
|
11627 | viskoper | van Veen, Cornelius Theuniz (I19829)
|
11628 | viskoper + veehouder | van Veen, Johannis (I19734)
|
11629 | visloper/ viskoopman | Onderwater, Evert (I20079)
|
11630 | Vitna i ei tingsak i 1605. Dreiv først bruket ilag med faren, men fra slutten av 1620-åra nyyta han bruket åleine. Koppskatten 1645-46: Peder Mogenssen Enchemand med barn Arne, Lauritz, Anders og tjenere Signeue, Anne på Førre. Per var oppsitjar til rundt 1660. | Førde, Peder Mogens. (I7077)
|
11631 | Vitne Mons Mikkelson Stordahl | Family F841
|
11632 | Vitner Joseph Nilsen Sund & Haldor Svendsen Sund | Family F366
|
11633 | Vitner var Halvor Valle og hustru, Anton og Betsy Klemmetsen. Hans A. og Magdalene Stangeland døte sønnen Alfred Edward samme dag. | Stangeland, Nora Otilda (I35587)
|
11634 | Vittn:. B. Daniel Börjeson och h. Cajsa Andersdotter, Muggerud, Andr. Andersson och h. Cajsa Pettersdotter i Tjärugrafen. | Family F13828
|
11635 | vlaswerker. Sons Cornelis Schravendijk 1727, Jan Pietersz Schravendijk 1734. | Schravendijk, Pieter Pietersz (I24535)
|
11636 | Voks opp hjå onkelen Karl Johan på Nordre Bjorøy. | Bjørøy, Nils Olai Mikkels. (I26521)
|
11637 | Vokste opp hos onkelen på Vardøy. Peder og Malena skal ha hatt disse barna: Ola, Malena,Helga,Maria. | Vardøy, Peder Johannes. (I8216)
|
11638 | vokste opp som pleiebarn hos Alberth Abrahamsen på Skjerve i Nøtterøy | Rønningen, Tellus Albert (I32013)
|
11639 | Vorige vrouw Alegonda Smits | van den Acker, Jan (I33522)
|
11640 | Vorige vrouw: Teuntje Pieters Honkop | van Dijk, Cornelis (I33455)
|
11641 | wagenaar | Duivenvoorden, Kornelis (I22500)
|
11642 | Warmoesier (groenteteler en/of verkoper), wever. Parents: Gerrit van Loevezijn en Jannetje Smit | van Loevezijn, Gerrit (I18843)
|
11643 | warmoezier | Brockhoff, Joannes Franciscus Ignatius Maria (I32847)
|
11644 | warmoezier had finished 6th grade and read in English and German when registered for the military | Overwater, Johannes Franciscus Alphonsus Maria (I32462)
|
11645 | warmoezier Parents: Hendrik Hermanus Schumacher and Maria Margaretha Vreeswijk | Schumacher, Antonius Johannes Hendricus (I32700)
|
11646 | warmoezier (gardener) From Nieuwer-Amstel to Amsterdam (Boerenwetering 42, (Oude Wetering) een vaart in Amsterdam-Zuid) in 1896, and from Amsterdam to Sloten 1902. Mother Trijntje lived with them. | Overwater, Gijsbertus Josephus Johannes (I19723)
|
11647 | warmoeziersknecht from Essen. His parents were Joan Gerd Brokhage Wichmann and Anna Margaretha Buerhof | Wichmann, Hermann Henrich Werner (I32814)
|
11648 | warmoezierster m. Gerhard Hinrich Ojemann from Essen in 1860 (1808-1869), Petrus van Wechem in 1870 | Broekhof, Elisabeth Catharina (I34177)
|
11649 | warmozier | Brockhoff, Karel Johannes (I32794)
|
11650 | Watnebrønd? Broren Andrew registrert som Watnebrnd ved konfirmasjonen i Lisbon. Vatnebrønd/Watnebryn er en gård i Flesberg, Numedal, Buskerud. Foreldra var Knut "Canute" Waterwell (1800– 1869) og Bertha (1808– 1883) Dette var kanhende Knut Sjurdson og Berte Aslesdtr. som drog frå Søre Vatnebryn til Amerika i 1839. Denne Berte var 29 år då ho kom til garden i 1837, og fødd i Lier. Flesberg bygdebok band 4, s. 453. og band 3, s. 445, Søre Strand. Born: Knudt Waterwell (1864-1884) Mary Waterwell (1871-1947) | Watterwell, Ole Knuds. (I39232)
|