Andreas Martinus Feragen

  Generelle notater:

Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Andreas_Feragen/utdypning
Andreas Feragen. Skolemann, pedagogisk forfatter og publisist. Foreldre: Arbeidsformann Sven Evensen Feragen (død 1848) og Henricke Normann (1788\endash 1869). Gift 24.6.1846 med Elisabeth Olsen (11.10.1824\endash 12.7.1885), datter av skomakermester Adrian Olsen og Elisabeth Corneliusdatter.
I norsk skolehistorie fremstår Andreas Feragen som en av de fremste, mest betrodde og aktive blant de første norskutdannede seminarister. I mer enn et halvt hundreår satte han sterkt preg på folkeskolen, dens utvikling og innhold, bl.a. som lærer, øvingslærer, skolebokforfatter og publisist.
Sitt livs mål og yrkesvei synes han selv å ha staket ut, mer på tross av enn på grunn av familie og nærmiljø. Søkere til landets første stiftsseminarer (lærerskoler) kom, som i hans tilfelle, bare sjelden fra den typiske arbeiderklassen.
Slektsnavnet Feragen skriver seg fra en grend i Røros kommune. Bestefaren flyttet til Trondheim, der Andreas vokste opp. Etter allmueskole og konfirmasjon (1833) kom han i tjeneste hos sognepresten i Vår Frue menighet, Bendix Støren. Ved å lese på egen hånd, ofte under veiledning av sin husbond, og ved å søke byens søndagsskole for voksne gutter, økte han sine kunnskaper. Samtidig fungerte han som sogneprestens hjelpegutt i daglige gjøremål, fra 1834 også som håndskriver på embetskontoret. Da Støren som pensjonist flyttet til Kristiansand 1839, fulgte den unge Feragen med og ble i sogneprestens tjeneste til han 1842 søkte og ble opptatt som elev ved stiftsseminaret i Holt ved Tvedestrand.
Feragens "pengemidler var smaa", så han søkte om å få gjøre seg ferdig på ett år "dersom jeg fandtes at besidde de dertil fornødne kundskaber". Opptaksprøven viste at søkeren hadde særdeles gode forkunnskaper. Med hovedkarakter "udmerket duelig" og fremragende skussmål begynte Feragen året etter som lærer i Kristiansand; han var den første norske seminarist der i byen. Tre år senere ble han beskikket som kirkesanger og skolelærer i Holt, fra 1861 også som kirkesanger i Tvedestrand. Disse stillingene hadde han helt til han tok avskjed ved årsskiftet 1911/12, 93 år gammel.
Ved siden av lærerstillingen ved Holt skole fungerte Feragen også som øvingslærer ved seminaret. Hans innsats for å utvikle seminarets praktisk-pedagogiske øvingstilbud ble avbrutt 1877, da seminaret ble flyttet til Kristiansand. Men fruktene av hans arbeid kunne både elevene og de andre seminarene senere nyte godt av.
Også på flere andre måter kom Andreas Feragen til positivt å påvirke utviklingen av norsk folkeskole i mer enn et halvt hundre år, både når det gjaldt ramme og innhold. Han så for seg store utviklingspotensialer på mange felter og fagområder i en skole for hele folket. Lengst ut nådde han med sine lærebøker i ulike fag. Ingen hadde tidligere utarbeidet så mange og varierte hjelpemidler, ikke bare for elever, men også med adresse til foreldrene.
Mest kjent og utbredt var hans Regne-ABC, som kom 1856 (og senere i 15 opplag) og ble solgt i mer enn 150 000 eksemplarer. Feragen understreket sterkere enn noen før ham viktigheten av samarbeid mellom skole og hjem, bl.a. i Hjem og Skole (1875). Av skolehistorisk verdi er ikke minst hans Tilbagesyn paa mit liv (1904).
Som medarbeider og senere \endash etter Ole Vigs død \endash også som medutgiver og eneredaktør av bladet Den norske Folkeskole (1858\endash 64), skrev Feragen en rekke kortere og lengre artikler. Over flere tiår bidrog han også med innlegg i andre blader og tidsskrifter, en innsats som gjør det berettiget å nevne ham som en av 1800-tallets mest betydelige pedagogiske publisister, om ikke den største.
I lokalsamfunnet var Feragen i mer enn 50 år en særdeles aktiv deltaker både i offentlige og private tiltak. Han satt i skolestyret i Holt i mer enn 40 år, og ombudet som kommunerevisor skjøttet han i 28 år. Han var med på å starte Holt sparebank (1881) og var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening. Han var medlem av fire kongelige kommisjoner til bedømmelse av lærebøker, bl.a. P. A. Jensens kjente Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1862).
Andreas Feragen var ikke bare en sjeldent dyktig og foretaksom skolemann, men også en personlighet det gikk frasagn om. For sin innsats fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv 1877 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1897.