Notes: Tofterå Slettemoen

Tofterå Slettemoen genealogy

Matches 701 to 750 of 13,294

#	Notes	Linked to
701	1910 skøyteeier, fartøyfører og stenarbeider på Lille Milde, senere handelsmann og landhandler på Hjellestad	Milde, Møllerup Hansen (I36576)
702	1910 tjenestegut på Breisaasen, Hovlandsdalen i Vegusdal. 1920 skogarbeider på Espeland, Nedre-Krossdalen i Jondal. 1923, gift stenarbeider, til Anaconda, Montana. Då hadde han alt vore fem år i USA. Naturalization petition in Chicago 1944, då var han skilt, målar, budde i Glenview. Han oppgir at han kom til USA på SS Stavangerfjord fra Stavanger til New York i juni 1923, at ekskona Synnove som han vart gift med i Haugesund 20. juli 1922 aldri har budd i USA, og at han ikkje veit kvar ho bur, men at sonen George bur i Canada. Derover byttet han etterhvert navn fra Notto til Otto Sletten.	Sletten, Notto Gundersen (I37673)
703	1910 var han enkemann på Heimark, levde av jordarbeide og fiskeri	Heimark, Mons Ols. (I9948)
704	1910 var han kontorist på mølle	Olsen, Olaf (I376)
705	1910 var han pleiesønn på Skåren, Storebø hos tantene Anna og Marta og bestemor Anna.	Storebø, Halvor Olai Emil Ingebrigts. (I41835)
706	1910 var hun tjenestepike hos mormor Bertine Torgersen som drev pensjonat på Bergheim, Titlestad i Fana. Broren bodde også der. Gift i 1918 med Ragnar Larsen fra Florvåg. De bode på Stupet ved Storetveit da datteren Ragna Bertine ble født samme år. Året etter fikk de Anny Gille Larsen. I 1920 bor familien på Nesttun hvor Ragnar var agronom og hjalp til i gartneriet til Carl Nødtvedt, og mora bor sammen med dem.	Gille, Karen Rebekka (I37126)
707	1910 var Karianna tjenestepike og kjøkkenpike hos sognepresten Laland på Lillebø, Storebø: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036689002285 1920 var ho heime hjå mora som var blitt enkje og Mons Olaien som var blitt enkjemann og komen heim frå Amerika: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074015000437	Rabben, Karianne Sesilie Nilsdtr. (I994)
708	1910 var Lars Olai gardsgut på prestegården i Åmli. 1920 var han motormaskinisk og timeskriver ved bergverket og bodde heime hos mor, som var enke.	Bergedal, Lars Olai (I42164)
709	1910 var Ragnhild enkje og losjerte på Førde, hos Vilhelm Olsen.	Kolbeinsvik, Ragnhilde Jørgensdtr. (I11005)
710	1910 Øvretveit, Kvithaugen. Ingen born.	Øvretveit, Mikal Martin Nils. (I39555)
711	1910 • Philadelphia Ward 21, Philadelphia, Pennsylvania, USA with his brothers 1920 • Redondo Beach, Los Angeles, single with Gene, Jack and housekeeper Hattie M. Leabo 1930 • Redondo Beach, Los Angeles, California, USA, with Jack, now married to Hattie 1935 • Inglewood, Los Angeles, California 1940 • Inglewood, Los Angeles, California 1950 • Redondo Beach, Los Angeles, California, USA	Førde, Anders Johan Lars. (I37999)
712	1910, Cleveland, Walsh, North Dakota, enkemann, kona var Guri Andersdtr. Huus (1873-1907) Born i denne tellinga: Selmer, Alvin, Margaret, Laura, Caroline og Thina.	Dokken, Hellick S. (I37877)
713	1910, Fjellbirkeland, gårdsdreng 1911 emigrerte han til Montreal, reiste til familie 1 Jun 1921 Selkirk, Manitoba, Canada 1931 W, Calgary, Alberta, Canada Born: Marta Christina Birkland, 1914– 1969 m. van den Brink Anna Marie Birkland, 1915– 2006 m. Dunkley Henry Birkland, flight lieutenant, RCAF 1917– 1944 Christian Bernard Birkland, 1920– 2001 Elmer Markus Birkland, 1922– 1959 Hans Martin Birkland, 1925– 2008 Lawrence Olaf Birkland, 1927– 2005	Fjellbirkeland, Kristian Martin Krispinuss. (I40271)
714	1910, Fjellbirkeland, gårdsdreng 1911, reiste til Winnipeg i september for å bli farmarbeidar. Søkte om homestead i Manitoba i 1912 og fekk i 1920, homestead number 467899, rett ved broren Kristian. Begge i township 27, range 7. Kristian section 14, Lorentz section 23, som lå ved siden av hverandre ved Selkirk, Manitoba, Canada.	Fjellbirkeland, Lorents Krispinuss. (I40272)
715	1910, Frelsesarmeens herberge, Bakkegaten	Monsen, Torkel Olai (I41983)
716	1910, Gjerpen: Elev ved Skiensfj. mek.fagskole Fors. Baker og Postaabner 1929, Elektricitetsværksbestyrer, Dale i Fjaler I 1936 ble Karl gift på ny med Laura Marie Kolbeinsdtr. Gallefoss.	Bjørnestad, Karl Sigvald Jens. (I42735)
717	1910, huslærerinne, på Lye prestegård, Time, Rogaland. Ho vart gift i 1929 med Johan Johansen Sandven f. 1866 i Kvam.	Rosseland, Ingeborg Knudsdtr. (I38338)
718	1910, landhandlerske på Møgster. Handel på Møkster. Fange i Tyskland. Landskjent som "Abelone ved havet". "Abelone ved havet Det kom ein gong eit brev til Møgster. Utanpå konvolutten stod det berre Abelone ute ved havet. For det som stod i ein avisnotis i 1953 den gong Abelone fylte 70 år: Det finnes bare en Abelone og det er Abelone Møkster. Handelsmann, ekspeditør, murar, snikrar, treskjerar – og engelen frå Ravensbrück. Ja, det finst berre ei Abelone… Før krigen byrja ho med handel på den vesle øya ute i havgapet der alle levde av fiske. Og handelsmann i eit fiskedistrikt i dei dagar det var nummer to etter Vårherre det. Der fekk fiskarane utrusting og når fisket slo feil skreiv dei på krita. Ho måtte òg ta imot fisken og få den selt vidare, noko som ikkje alltid var så lett. Men Abelona treivst i denne rolla. Ho grisla på, uforferda, full av idear og tiltak. Svær i kjeften og ramsalt i replikken som bylgjene som vaskar rundt hennar kjære øy. I hovudstadsavisene vart ho kalla villfuglen frå vest – individualisten som aldri pakka orda sine inn i vatt, men sa det ho meinte både til leg og lærd. Det gjorde ho også til Gestapo – noko som kosta henne tre lange år i fangenskap. Frå Møkster var det ingen organisert englandsfart under krigen, men på grunn av at øya ein gong låg der med Shetland som næraste nabo i vest, kom det ofte folk og bad om hjelp til å koma seg av stad. Mat og klede og ein Sabb til å koma seg over med. For sabba var det nok av på Møkster, like mange av som det var bilar i Oslo, påstod Abelone. Men navigasjonsutstyr var det dårlegare med og resultatet vart at dei fleste måtte snu. Tyskarane fekk snusen i dette og midtsommaren 1942 var det slutt. Abelone fortel: – Den 25. juni 1942 ble den største merkedagen i mitt liv for nettopp den dagen ble jeg tatt av tyskerne, det var visstnok en fredag. Gestapo hadde vore på Rubbestadneset og hadde med seg fleire, mellom anna Ola Olsen, kontorsjefen hos Wichman som var ein sentral person i englandsfarten. No var det Abelones tur. Mannfolka vart ordra på kaien, radioen vart sett på full styrke for å overdøyva skrika og torturisten Arendt sette i gang med gummikølla medan ein annan heldt den tilårskomne, vesle kvinna i ei skrustike. Då Abelone rava opp frå rommet, møtte ho den norske tolken på dekket: ¬– Du skulle halde deg for god til å fare med dette pjakket! – Pass kjeften din Abelone. – Pass kjeften din sjølv! Natt til laurdag måtte dei liggja i båten ved kaien. Fraus gjorde ho og mørbanka som ho var, skulle nattetimane bli ei liding. Laurdagsmorgon drog dei så til Bergen, men var oppom Klokkarvik og henta lensmannen – Anders Vassenden. Som Abelone så treffande seier det: – Nu var vi altså hele klubben på vei til Bergen. Det heldt på å rakna for motstandsrørsla her vest den sommaren. Abelone vart sett i Bergen krinsfengsel fram til nyår 1943, kom så på Grini og i mai same året bar det vidare til Tyskland om bord på fangeskipet . Då Abelone stod ved kaien utanfor Akershus og såg den svære grå holken med kanonar og luftskyts, fall ho i tankar. Her er hennar eigne ord: – I min grønne ungdom hadde jeg alltid svermet for en tur utenlands med båt. Liker meg alltid best ved kysten. Men at dette skulle fullbyrdes på denne måten, det hadde jeg ikke drømt om selv i min villeste fantasi. Men legg ho til. – Men hva kan der ikke skje i et langt liv? Det var inga turistreis med , heller ikkje seinare. Det vart i staden to lange år med død og liding på stadar der ho fekk sjå mennesket i si største fornedring, men òg hjartelag som sprengde alle grenser. Redslene frå konsentrasjonsleirane er skildra inngåande så mange gongar at det skulle vera vel kjend, men la det vera sagt at Abelone såg det meste. Ho såg jødetransportane koma seg inn gong etter gong for straks å bli sendt vidare til gasskamra. Ho levde saman med 15 000 fangar i søla og skit på eit område ein lett kunne gå rundt på eit kvarter. Ho såg menneske døy dagleg rundt seg av svolt og sjukdom. Ho var med i fangetransportar – 70 personar i ei krøttervogn, fem døger undervegs utan å kunna leggja seg ned. Dei måtte sitja på huk med armane rundt knea. På slutten rakna all organisering. Ho såg likhaugane stabla opp på vaskeroma og korleis fangane kraup over for å få tak i vatn. Ho vart teken ut til dødsmarsjen til Mauthausen som alle i Ravensbrück trudde var siste reis. Lise Børsum fortel i boka Fange i Ravensbrück på side 332: Vi trodde at de som dro til Mauthausen gikk i døden. Mauthausen hadde vært en av de værste tilintetgjørelsesleirene for menn som hadde arbeidet i steinbrudd hvor de hadde dødd av utmattelse og sult. Lang vei var det også dit, det skulle ikke gjøre det noe bedre. La en gang Abelone beskrive Mauthausen for deg! Abelone trudde sjølv ho den gong at ho var ferdig. Ha var smerteleg klar over det at ho var eldst av dei norske fangane og dei gamle skulle forsvinna i natt og tåka. Dei var N.N. fangar som tyskarane sa (Narcht und Nebel = natt og tåke). Marsjen opp frå jernbanestasjonen og til leiren som låg på ei høgd, var eit helvete. Etter kort tid var det ein som stupte og like etter høyrde dei eit skot. I elt fall det seks skot før dei nådde fram. Dødsmarsjen til Mauthausen… Men oppi all denne menneskelege liding og ytterste naud vart vesle Abelone – eldst og minst av dei alle – eit fyrtårn i mørket av glede, ukueleg optimisme og pågangsmot og den som heldt liv i dei andre. Vi lar Sigrid Heide – hennar nære medfange frå desse åra – målbera det dei alle følte: – Den lange morgonappellen har fire lyspunkter: synet av det uendelege himmelhvelvet, den friske luften og Abelone og Kristin. // I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes hvite busser som hentet fanger i denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. I begynnelsen av 31. mai 1945 kom hun endelig tilbake til Norge og Møkster. Da var hun 62 år og 38 kilo. Den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange.// Abelone er frå Vestlandet. Abelone er Vestlandet. Abelone er ein del av Norge. Hun er eldst og den yngste i flokken. Det brune værbitte ansiktet under den tette, jerngrå og korte manken minner om holmen av norsk granitt, furet og blankskuret av sjøen. Den lille skikkelsen gnistrer av fortettet energi og styrke. Stemmen er ru som ubehandlet malm. Abelone kan alt og gjør alt, fra å reparere senger og spikre miniatyrtøfler til å synge. På sin klingende vestlandsdialekt brøler hun de gamle, evigunge folketoner så Tora ser norske fjell og daler heve og senke seg i horisonten, og blå og grå geiter klatre i fjellet så steinen spruter. Abelone synger sørgmodige viser også, om en sjømann som sviket sin brud. Men det sørgelige får hun ikke riktig til. Når hun kommer til det mest bedrøvelige, begynner de andre å le – og så vil ikke Abelone synge mer. I stedet forteller hun om øya hvor hun er en ubestridt hersker. Men å strikke liker ikke Abelone, og hun er livende redd for lus. Menge av utlendingane tror simpelten ikke hun er sann. Eingong i byrjinga av 1970-åra då Abelone vart liggjande sjuk og hjelpelaus lenka til senga, kom det eit brev til sjukeheimen poststempla i Oslo. Det var frå ein medfange som hadde fått vita at Abelone var alvorleg sjuk. Det var eit rørande brev der ho bad om at dersom det var mogleg måtte ho få gjera noko for Abelone som hadde betydd så mykje for henne og alle dei andre for 30 år sidan. Abelone ude ved havet – engelen fra Ravensbrück…" Kongens fortjenstmedalje i gull 01.07.1958 for sin innsats for Norge under krigen. Kjelder: Lise Børsum: Fange i Ravensbrück Sigrid Heide: Kanskje i morgen Dessutan eit manuskript som Abelone skreiv i slutten av 50-åra: Tre år av mitt liv, som aldri vart utgjeve. Av Finn Dyngvold 31.07.1980, Marsteinen/Austevollportalen/gjengitt hos Shetlands-Larsen	Møgster, Abelone Karia Larsdtr. (I3647)
719	1910, midlertidig i Oscarsgate 35, Kristiania, som sykepleierske, også registrert som fraværende tjenestepike i Haugeveien 31 i Bergen 1912, Hans Tanksgate 7a, Bergen kjøpstad, sykepleierske	Storebø, Johanne Halvorsdtr. (I41845)
720	1910, motorbaatmaskinist	Økland, Hans Amunds. (I38148)
721	1910, Newton, Harvey, Kansas 1920, Pasadena, Los Angeles 1950, San Clemente, Orange, California	Larsen, Agnes Dorothea (I43600)
722	1910, Nueces, Texas, nine children born, five living.	Taranger, Ingeborg Johannesdtr. (I4114)
723	1910, skipsbygger på Lille Damsgård 1920 på Buøen, Stavanger. Platearbeider.	Daae, Henrik Severin (I42682)
724	1910, tjenestepike hos Christian Harmens i Sparebankgaten 4	Fjellbirkeland, Jenny Krispinusdtr. (I40276)
725	1910, Trellevik, sjømann: Paa reise fra Newyork - Valparaiso Registrert på Ellis Island 12. oktober 1910 via UK og Irland. Bodde først på Scandinavian Sailors Home i NY, og slo seg etterhvert ned i Toledo, Ohio. Gift med norske "Julia" og president i "Toledo's Little Shipyard", Hans Hansen Welding Co., som han etablerte i 1922: https://nmgl.org/hans-hansen-welding-co-1947/ https://hansenind.com/services/ De drev med sveising innen skipsbygging og sønnen Harry overtok etter faren.	Hansen, Hans Elias (I22066)
726	1910-og 20-tellinga har han fødd i Michigan i 1871 av norske foreldre. i 1920-bur hennar mor Anna, stefaren Ole Kalsoen med dei i Easton, Steele, North Dakota. Men death certificate har korrigert årstallet til 1866.	Pederson, Hans (I35980)
727	1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036690000275	Taranger, Anne Marie Andersdtr. (I43974)
728	1910: Skoghugger, Washington	Berge, Gustav Mathias Nils. (I30499)
729	1910: ugift sjømann, Kuba, Amerika 5 aar	Berge, Rasmus Peder Nikolai Nils. (I30498)
730	1910Spice Valley, Lawrence, Indiana, USA	Doane, Ruth Marie (I21229)
731	1912 i Claus Fastings gate: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551007934 1920 i Ladegårdsgaten: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034085948 1934 i Ladegårdsgaten 31a: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000474600	Jacobsen, Hilma Kristofa (I43138)
732	1912 i Ladegårdsgaten 39b med døtrene Martha og Astrid og niesen Ulrikke Møllerup Hansen f. 1888, hun var pleiedatter hos familien i 1900. Sønnen Johan Martin bodde på samme adresse med familien sin.	Nordvik, Oline Andrea Johnsdtr. (I36531)
733	1912, hjelpefrøken ved barneasylet på Nordnes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551036597 1920 lærerinne på Nordnes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034024478 1922 assistent ved børneasylet: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522042186 1934 assistent i Gimleveien 41: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000435427	Nielsen, Petra Marie (I43335)
734	1912, Skuteviksveien 16, 3. etasje, konduktør: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551052517 Centralvarmemontør i Nordre Klevesmug 3, 1917: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01130584029204 1920, rørlegger, samme adresse: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034072802 1922, rørlegger hos P.O.Kristiansen, Nygaardsg. 13. Bosatt samme sted: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522028240 1934, renovatør, samme adresse: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000473699	Pedersen, Alf Leonhard (I42791)
735	1912: Bagerjomfru, 'Bosted 1910:' Fredriksbergsgt.11.	Jonassen, Hendrikke Theodora (I37711)
736	1913 var han kjedelsmed i Solheimsviken. Seinere maskinist.	Ingebrigtsen, Thoralf Johan (I37007)
737	1915 she lived with her daughter Minnie in Mayetta, Jackson, Kansas.	Bass, Nancy Elizabeth "Nannie" (I20794)
738	1916 • hjå broren Gerhard i Swift Current, Saskatchewan, Canada gift 1928 med Marie Honl (1898-1983) 1930 • Sioux Falls, Minnehaha County, South Dakota, USA 1935 • Davison County, South Dakota, USA 1940 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA 1960 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA Children: Dean Anderson (1930-2019); Canute O.S.B.; Janet; Evelyn Hood	Stangeland, Alfred Edward (I30984)
739	1916, lived at home, worked as a stenographer, Ayer, Mass.	Johnson, Gertrude Margaret (I37985)
740	1917 bodde hun i DeLamere, ND.	Larsen, Marie Berthine (I11041)
741	1917 i Sacramento, California.	Flogøy, Klement Olai Hans. (I9338)
742	1917 var Dankert kok og reiste på Amerika. 1940 på 339 Ellery Street, Kings, New York, gm. Elizabeth Southard.	Holsen, Dankert Nicolai (I39737)
743	1918 var ho nemnt i møteboka for Austevoll herredstyre om tilråding om tildeling av landhusholdningsselskapet sin medalje. I 1920 budde ho hos søstera Kari og mannen Ingebrigt på Sandtorv.	Sandtorv, Hansina Hansdtr. (I11591)
744	1920 arbeider Edvard i fars forretning som læregut.	Svendsen Gya, Edvard Reidar (I41774)
745	1920 arbeidskjører hjemme i Lyder Sagens gate 17, senere kusk: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034018497	Nilsen, Johan Peter (I43308)
746	1920 bor familien på Nordstrand på Kloster, Fjellberg. Lauritz var bygningssnekker. Han var hjemme på Stortræ i Fana akkurat da det var telling der, losjerende bygningsmand med full kost. Ankom Saint John, New Brunswick, Canada 12 Apr 1924, reisemålet var Winnipeg, Manitoba, hvor han ville søke trearbeid. Registrert som gårdbruker i Fjellberg, utreist 27. mars, og oppgir at kona Trine bor på Halsnøy Kloster.	Grimstad, Laurits Martin Lars. (I12306)
747	1920 Chicago Ward 28, Cook (Chicago), Illinois, enkemann, norsk. Til USA i 1863.	Thompson, Frits M. (I44330)
748	1920 er han pleiebarn hos Edvard Eilertsen og Bergitte Ellingsdtr. på Næse i Nordgulfjorden. Barn: Einar Nesse, og tvillingene Arne og Idar f. 1946.	Nesse, Erling Eliass. (I37540)
749	1920 Fessenden, Wells, North Dakota, USA	Mehus, Mikkel Knuts. (I14760)
750	1920 Fisker. Motormaskinist. På Ytre Rabben, oppholdssted mildertidig: Kvinnherad: M. K. ''Brødrene 2''	Rabben, Halvard Nils. (I16244)