tofteraa - pafg762 - Generated by Personal Ancestral File

Tofterå / Slettemoen genealogy

Marco Maurizio Pardi

Holly Alvilde Hendriksen Pardi [Parents]

Other marriages:
Farmer, John Hugh

They had the following children:

F i Sophia Alvilde Pardi

John Hugh Farmer

Holly Alvilde Hendriksen Pardi [Parents]

Other marriages:
Pardi, Marco Maurizio

Karen Paige Hendriksen Smith [Parents]

She had the following children:

F i Madison Emily Smith

M ii Maximilian Bogardus Michael Smith

Charles A. Bradley was born in 1874 in Brilford, MI, USA. He died in 1961 in Bancroft, Shiawassee County, Michigan. He married Lillian A. Vanes on 23 FEB 1912 in Michigan.

Other marriages:
van Sickle, Alice Lillian

Parents: Alfred Bradley and Edna Montle

Lillian A. Vanes was born in MAY 1880 in England. She died in Michigan. She married Charles A. Bradley on 23 FEB 1912 in Michigan.

Other marriages:
Drinkwater, George

Joseph Crosslow [Parents] was born in MAY 1844 in Indiana, USA. He died after 1900 in Busseron, Knox, Indiana. He married Abashaba Shipley on 25 DEC 1864 in Brown Co, IN, USA.

>: Joseph Crosslow married to Bashaba/Barshaba Shipley on 12-25-1864,
>: Joseph Croslow married to Martha Todd on July 18, 1869
>: Martha Croslow married to Henry Johnson on November 16, 1871
>: Abashaba Croslow married to Elijah Johnson on 1-13-1875
>: Joseph Croslow married to Abashaba Johnson on April 7, 1879

Information from Brown County, Indiana. Marriages 1836-1893.

Abashaba Shipley was born in FEB 1848 in Brown Co, IN, USA. She died on 26 JAN 1909 in Busseron, Knox, Indiana. She was buried in Sumner, Lawrence Co, IL. She married Joseph Crosslow on 25 DEC 1864 in Brown Co, IN, USA.

Isaac Shipley and Elizabeth Polley (m) July 15, in Monticello, Wayne Co, KY (1834 land grant in IN and buried in Shipley-Sullivan Cemetary <1840 census. They had 8 or 9 children, including Jesse W. (b) ca 1820-25.
Additional info: http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/SHIPLEY/2001-01/0979677553

Jesse W. married Mary Ann Hall and Abashaba "Basha" was b. ca 1848 in Johnson Twp., Brown Co. IN. At age 32 she is listed in the Jackson Twp, Brown Co, IN census, married Joseph Croslow (James W. Croslow and Catherine Stuteville) on Dec. 25, 1864 (Marriage record is recorded in Brown Co IN).. she died Jan 26, 1909 and buried Sumner, Lawrence Co, IL).

On Mar 25, 1868 Joseph filed for divorce saying that Abashaba had left him on Jan 1, 1868 and they had no children.... however, the 1870 census shows her living in Johnson Twp with her parents and having a son, Ulysus, age 1 year.
Joseph marries Martha Todd July 18, 1869 (Brown Co IN) and Martha filed for divorce on Sept. 18, 1871 saying that Joseph had abandoned her in the winter of 1869 and taken up with his previous wife.... then...
Abashaba Croslow married Elijah Johnson Jan. 13, 1875 (Brown Co) and filed for divorce stating that Elijah desrted her in Jan 1878.
She again married Joseph Croslow on Apr 7, 1879. The 1880 census shows them living together in Jackson Twp with three children. They must have had a child in 1889 (Brown Co) but moved to Lawrenco Co, IL.

The children include:
Ulysses Grant Croslow b Aug 11, 1870 Brown Co IN d Sept 24, 1936, Holland, Pemiscot Co MO, m Joanna Morris Jan 3, 1895 in Vincennes (Knox Co) IN.
Sara Emma Croslow
Martha Jane Croslow (dghtr of Elijah Johnson?)
Thomas Caption Croslow
Jimmy Croslow
James William Croslow
Joseph Alford Croslow
Rosa Ann Croslow

Samuel Duncan was born on 23 OCT 1801 in South Carolina. He died on 30 OCT 1882 in Henry County, Missouri. He married Parilee Bass on 15 DEC 1831 in Boone Co, MO, USA.

Parilee Bass [Parents] was born on 10 SEP 1816 in Nashville, Davidson Co, TN. She died on 7 MAY 1907 in Armourdale, Kansas. She married Samuel Duncan on 15 DEC 1831 in Boone Co, MO, USA.

Raymond Herman Renken

Barbara Ann Rohleder Renken [Parents]

They had the following children:

F i Lisa Ellen Brees

F ii Lois Ann Vaca Garcia

F iii Lauren Jean Renken

F iv Lynn Carol Shortino

Edward Winston Jennings was born on 6 JUN 1891 in Farmville, Virginia. He died on 3 JAN 1949 in Portsmouth, Norfolk, Virginia. He was buried in Forest Lawn Cemetery, Norfolk. He married Anna Mae Krogh on 31 OCT 1912 in Weymouth, Mass..

Parents: «tab»Edward W Jennings, Anna M Porter, sister: Elsie

Anna Mae Krogh [Parents] was born on 13 JUN 1894 in Portsmouth, Norfolk, Virginia. She died on 16 SEP 1978 in Atlanta, Georgia. She was buried in Forest Lawn Cemetery, Norfolk. She married Edward Winston Jennings on 31 OCT 1912 in Weymouth, Mass..

After her mother died in 1896 Anna lives with her father in Brooklyn Ward 10, Kings, NY. In the 1905 census for Brooklyn she is living with her older sister Calda and husband Svale Hendriksen. By 1912 she is on her own in Norfolk, VA city directories, and marries Edward Jennings in Oct of that year.

They had the following children:

F i Elspeth Jennings

Johan Sørensen Witbroe was born about 1794 in Levanger. He died in 1829 in Leirfald, Verdal, Nord-Trøndelag. He married Karen Olsdatter Skjørdal.

Aktuell Johan Sørensen fra Levanger:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18011719&personpostnr=2368&merk=2368

Aktuelt dødsfall i Verdal:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=Dodsreg&personpostnr=2664&merk=2664
Død på Leirfald.

Karen Olsdatter Skjørdal.Karen married Johan Sørensen Witbroe.

They had the following children:

M i Erik Andreas Johans. Witbro

Svend Andreas Evens. Feragen was born in 1793 in Røros. He died in 1846 in Trondheim. He married Henricke Jørgensdtr. Normann.

Henricke Jørgensdtr. Normann was born in 1788 in Trondheim. She died in 1869 in Holt, Aust-Agder. She married Svend Andreas Evens. Feragen.

1865: Holt, Aust-Agder:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60914&personpostnr=1828&merk=1828

They had the following children:

M i Andreas Martinus Feragen was born on 21 JUL 1818 in Trondheim. He died on 16 MAY 1912 in Holt, Aust-Agder.

Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Andreas_Feragen/utdypning
Andreas Feragen. Skolemann, pedagogisk forfatter og publisist. Foreldre: Arbeidsformann Sven Evensen Feragen (død 1848) og Henricke Normann (1788\endash 1869). Gift 24.6.1846 med Elisabeth Olsen (11.10.1824\endash 12.7.1885), datter av skomakermester Adrian Olsen og Elisabeth Corneliusdatter.
I norsk skolehistorie fremstår Andreas Feragen som en av de fremste, mest betrodde og aktive blant de første norskutdannede seminarister. I mer enn et halvt hundreår satte han sterkt preg på folkeskolen, dens utvikling og innhold, bl.a. som lærer, øvingslærer, skolebokforfatter og publisist.
Sitt livs mål og yrkesvei synes han selv å ha staket ut, mer på tross av enn på grunn av familie og nærmiljø. Søkere til landets første stiftsseminarer (lærerskoler) kom, som i hans tilfelle, bare sjelden fra den typiske arbeiderklassen.
Slektsnavnet Feragen skriver seg fra en grend i Røros kommune. Bestefaren flyttet til Trondheim, der Andreas vokste opp. Etter allmueskole og konfirmasjon (1833) kom han i tjeneste hos sognepresten i Vår Frue menighet, Bendix Støren. Ved å lese på egen hånd, ofte under veiledning av sin husbond, og ved å søke byens søndagsskole for voksne gutter, økte han sine kunnskaper. Samtidig fungerte han som sogneprestens hjelpegutt i daglige gjøremål, fra 1834 også som håndskriver på embetskontoret. Da Støren som pensjonist flyttet til Kristiansand 1839, fulgte den unge Feragen med og ble i sogneprestens tjeneste til han 1842 søkte og ble opptatt som elev ved stiftsseminaret i Holt ved Tvedestrand.
Feragens "pengemidler var smaa", så han søkte om å få gjøre seg ferdig på ett år "dersom jeg fandtes at besidde de dertil fornødne kundskaber". Opptaksprøven viste at søkeren hadde særdeles gode forkunnskaper. Med hovedkarakter "udmerket duelig" og fremragende skussmål begynte Feragen året etter som lærer i Kristiansand; han var den første norske seminarist der i byen. Tre år senere ble han beskikket som kirkesanger og skolelærer i Holt, fra 1861 også som kirkesanger i Tvedestrand. Disse stillingene hadde han helt til han tok avskjed ved årsskiftet 1911/12, 93 år gammel.
Ved siden av lærerstillingen ved Holt skole fungerte Feragen også som øvingslærer ved seminaret. Hans innsats for å utvikle seminarets praktisk-pedagogiske øvingstilbud ble avbrutt 1877, da seminaret ble flyttet til Kristiansand. Men fruktene av hans arbeid kunne både elevene og de andre seminarene senere nyte godt av.
Også på flere andre måter kom Andreas Feragen til positivt å påvirke utviklingen av norsk folkeskole i mer enn et halvt hundre år, både når det gjaldt ramme og innhold. Han så for seg store utviklingspotensialer på mange felter og fagområder i en skole for hele folket. Lengst ut nådde han med sine lærebøker i ulike fag. Ingen hadde tidligere utarbeidet så mange og varierte hjelpemidler, ikke bare for elever, men også med adresse til foreldrene.
Mest kjent og utbredt var hans «i»Regne-ABC«/i», som kom 1856 (og senere i 15 opplag) og ble solgt i mer enn 150 000 eksemplarer. Feragen understreket sterkere enn noen før ham viktigheten av samarbeid mellom skole og hjem, bl.a. i «i»Hjem og Skole«/i» (1875). Av skolehistorisk verdi er ikke minst hans «i»Tilbagesyn paa mit liv«/i» (1904).
Som medarbeider og senere \endash etter Ole Vigs død \endash også som medutgiver og eneredaktør av bladet Den norske Folkeskole (1858\endash 64), skrev Feragen en rekke kortere og lengre artikler. Over flere tiår bidrog han også med innlegg i andre blader og tidsskrifter, en innsats som gjør det berettiget å nevne ham som en av 1800-tallets mest betydelige pedagogiske publisister, om ikke den største.
I lokalsamfunnet var Feragen i mer enn 50 år en særdeles aktiv deltaker både i offentlige og private tiltak. Han satt i skolestyret i Holt i mer enn 40 år, og ombudet som kommunerevisor skjøttet han i 28 år. Han var med på å starte Holt sparebank (1881) og var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening. Han var medlem av fire kongelige kommisjoner til bedømmelse av lærebøker, bl.a. P. A. Jensens kjente Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1862).
Andreas Feragen var ikke bare en sjeldent dyktig og foretaksom skolemann, men også en personlighet det gikk frasagn om. For sin innsats fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv 1877 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1897.

F ii Jonetta Henriette Feragen

Surname List | Name Index

		F	i	Madison Emily Smith
		M	ii	Maximilian Bogardus Michael Smith

F	i	Lisa Ellen Brees
F	ii	Lois Ann Vaca Garcia
F	iii	Lauren Jean Renken
F	iv	Lynn Carol Shortino

		M	i	Andreas Martinus Feragen was born on 21 JUL 1818 in Trondheim. He died on 16 MAY 1912 in Holt, Aust-Agder. Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Andreas_Feragen/utdypning Andreas Feragen. Skolemann, pedagogisk forfatter og publisist. Foreldre: Arbeidsformann Sven Evensen Feragen (død 1848) og Henricke Normann (1788\endash 1869). Gift 24.6.1846 med Elisabeth Olsen (11.10.1824\endash 12.7.1885), datter av skomakermester Adrian Olsen og Elisabeth Corneliusdatter. I norsk skolehistorie fremstår Andreas Feragen som en av de fremste, mest betrodde og aktive blant de første norskutdannede seminarister. I mer enn et halvt hundreår satte han sterkt preg på folkeskolen, dens utvikling og innhold, bl.a. som lærer, øvingslærer, skolebokforfatter og publisist. Sitt livs mål og yrkesvei synes han selv å ha staket ut, mer på tross av enn på grunn av familie og nærmiljø. Søkere til landets første stiftsseminarer (lærerskoler) kom, som i hans tilfelle, bare sjelden fra den typiske arbeiderklassen. Slektsnavnet Feragen skriver seg fra en grend i Røros kommune. Bestefaren flyttet til Trondheim, der Andreas vokste opp. Etter allmueskole og konfirmasjon (1833) kom han i tjeneste hos sognepresten i Vår Frue menighet, Bendix Støren. Ved å lese på egen hånd, ofte under veiledning av sin husbond, og ved å søke byens søndagsskole for voksne gutter, økte han sine kunnskaper. Samtidig fungerte han som sogneprestens hjelpegutt i daglige gjøremål, fra 1834 også som håndskriver på embetskontoret. Da Støren som pensjonist flyttet til Kristiansand 1839, fulgte den unge Feragen med og ble i sogneprestens tjeneste til han 1842 søkte og ble opptatt som elev ved stiftsseminaret i Holt ved Tvedestrand. Feragens "pengemidler var smaa", så han søkte om å få gjøre seg ferdig på ett år "dersom jeg fandtes at besidde de dertil fornødne kundskaber". Opptaksprøven viste at søkeren hadde særdeles gode forkunnskaper. Med hovedkarakter "udmerket duelig" og fremragende skussmål begynte Feragen året etter som lærer i Kristiansand; han var den første norske seminarist der i byen. Tre år senere ble han beskikket som kirkesanger og skolelærer i Holt, fra 1861 også som kirkesanger i Tvedestrand. Disse stillingene hadde han helt til han tok avskjed ved årsskiftet 1911/12, 93 år gammel. Ved siden av lærerstillingen ved Holt skole fungerte Feragen også som øvingslærer ved seminaret. Hans innsats for å utvikle seminarets praktisk-pedagogiske øvingstilbud ble avbrutt 1877, da seminaret ble flyttet til Kristiansand. Men fruktene av hans arbeid kunne både elevene og de andre seminarene senere nyte godt av. Også på flere andre måter kom Andreas Feragen til positivt å påvirke utviklingen av norsk folkeskole i mer enn et halvt hundre år, både når det gjaldt ramme og innhold. Han så for seg store utviklingspotensialer på mange felter og fagområder i en skole for hele folket. Lengst ut nådde han med sine lærebøker i ulike fag. Ingen hadde tidligere utarbeidet så mange og varierte hjelpemidler, ikke bare for elever, men også med adresse til foreldrene. Mest kjent og utbredt var hans «i»Regne-ABC«/i», som kom 1856 (og senere i 15 opplag) og ble solgt i mer enn 150 000 eksemplarer. Feragen understreket sterkere enn noen før ham viktigheten av samarbeid mellom skole og hjem, bl.a. i «i»Hjem og Skole«/i» (1875). Av skolehistorisk verdi er ikke minst hans «i»Tilbagesyn paa mit liv«/i» (1904). Som medarbeider og senere \endash etter Ole Vigs død \endash også som medutgiver og eneredaktør av bladet Den norske Folkeskole (1858\endash 64), skrev Feragen en rekke kortere og lengre artikler. Over flere tiår bidrog han også med innlegg i andre blader og tidsskrifter, en innsats som gjør det berettiget å nevne ham som en av 1800-tallets mest betydelige pedagogiske publisister, om ikke den største. I lokalsamfunnet var Feragen i mer enn 50 år en særdeles aktiv deltaker både i offentlige og private tiltak. Han satt i skolestyret i Holt i mer enn 40 år, og ombudet som kommunerevisor skjøttet han i 28 år. Han var med på å starte Holt sparebank (1881) og var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening. Han var medlem av fire kongelige kommisjoner til bedømmelse av lærebøker, bl.a. P. A. Jensens kjente Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1862). Andreas Feragen var ikke bare en sjeldent dyktig og foretaksom skolemann, men også en personlighet det gikk frasagn om. For sin innsats fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv 1877 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1897.
		F	ii	Jonetta Henriette Feragen