Tofterå / Slettemoen genealogy


Jens Sørens. Landgrav was born in 1520 in Jylland, Danmark. He died in 1591 in Voss. He married Ingeborg Nilsdtr. Hess before 1575.

Kom fra Jylland i Danmark og blev personel-kapellan i Voss 1583. Kalt til Sogneprest i Voss 1570 og ble senere utnevnt til Prost i Voss og Hardanger.

Sønner: Hendrik (i Vikøyr), Mads (i Stavanger), samt Søren og Nils som studerte i 1589.

Ingeborg Nilsdtr. Hess [Parents] was born in 1550 in Voss. She died in Voss. She married Jens Sørens. Landgrav before 1575.

They had the following children:

  F i Eufemia Jensdtr. Landgrav

Jens Samuels. Loss [Parents] was born in 1604 in Os prestegard. He died in 1668 in Os prestegard.

Sogneprest til Os. Gift med ukjent fra Austråtætten, sies det. Sju born. 1. Anders Loss , var en tid kapellan i Os. 2. Samuel Loss, gårdbruker og lensmann i Fuse. 3. Anna Loss, g.m. Hr Hans Pedersen. 4. Kirsten Loss, død ugift. 5. Nils Loss, bodde på Moldegård i Os 6. Henrik Loss 7. Ingeborg Loss.

Bare 25 år gammel (1629) ble han residerende kapellan til Os og samme året fikk han ventebrev på sokneprestembetet som han fikk etter faren i 1659.

He had the following children:

  M i Anders Jens. Loss was born in 1635 in Os prestegard. He died before 1671 in Moldekleiv, Os.
  F ii Kirsten Jensdtr. Loss was born after 1635 in Os prestegard. She died in Bergen.
  F iii Ingeborg Jensdtr. Loss was born after 1635 in Os prestegard. She died in Bergen.
  M iv Samuel Jens. Loss was born in 1644 in Os prestegard. He died in 1707 in S. Holmefjord, Os.
  M v Nils Jens. Loss was born in 1648 in Os prestegard. He died in 1670 in Moldekleiv, Os.
  F vi Anna Jensdtr. Loss
  M vii Hendrik Jens. Loss was born in 1650 in Os prestegard. He died about 1680 in Bergen.

Lensmann fra 1675-1680. Sluttet som Lensmann i 1680. Solgte gården Moldekleiv og flyttet til Bergen.

Hans Peders. Linga [Parents] was born about 1630 in Linga, Strandebarm. He died in 1684 in Fusa prestegard. He married Anna Jensdtr. Loss in 1668 in Os.

kallskapellan, prest i Fusa. Hadde også to døtre i tillegg til Peder: Maren Kruse gift med skredder Rolf Greve i Bergen og Ellen gift med Peder Pedersson Sønderborg, forvalter på Lysekloster, de hadde seks barn.

Hans eide disse gårdene: Hope i Fusa, Børdal og Kvitingen, samt halvpart i Aldals-sagen.

Anna Jensdtr. Loss [Parents] was born in 1650 in Os prestegard. She died in 1729 in Fusa prestegard. She married Hans Peders. Linga in 1668 in Os.

Arveskifte etter henne 17 mars 1729.

They had the following children:

  M i Peder Hans. Tysse

Peder Hans. Tysse [Parents] was born in 1668 in Fusa prestegard. He died in 1741 in Ytre Tysse, Samnanger. He married Marta Knudsdtr. Aadland on 18 JAN 1700 in Fusa.

Denne Loss-ætti eigde mange gardar (10 i Samnanger:Ytre-Tysse, Børdal, Høysæter, Svensdal, Grønsdal, Kvitingen, Langeland, Tveit, Tveitarås, Hope samt sagbruket "Tysse Saug".

Peder Hansson budde fyrst på Tveit, flytte seinare til Tysse.

Han var no presteson, men vart ikkje prest, kanskje hadde faren ikkje råd til å senda han på presteskule. Han var ein god bonde og ein dyktig mann. Bonde på Tysse ytre, tre born.

Marta Knudsdtr. Aadland [Parents] was born in 1673 in Årland, Samnanger. She died in 1749 in Ytre Tysse, Samnanger. She married Peder Hans. Tysse on 18 JAN 1700 in Fusa.

They had the following children:

  F i Anna Pedersdtr. Tysse
  M ii Hans Peders. Tysse was born in 1701 in Tysse, Samnanger. He died in 1745 in Utlandet.

Døde i utlandet. Ikke opplyst hvor og hvordan han døde. Ved skiftet etter hans far var der en notis i panteboken som sier at han hadde 2 p. sm. i Grønsdal gård og 9 m. sm. i Hope gård. Ny notis i panteboken 14. mai 1746 der det fremg¥r at hans mor og søsken har skiftet farsarven på seg. De hadde da sannsynligvis fått opplyst at Hans var død i utlandet.
  M iii Knut Peders. Tysse

Knut Sjurs. Aadland was born in 1635 in Årland, Samnanger. He died in 1708 in Årland, Samnanger. He married Guro Olsdtr. Berge before 1660.

Guro Olsdtr. Berge was born in 1642 in Berge, Fusa. She died in 1716 in Årland, Samnanger. She married Knut Sjurs. Aadland before 1660.

They had the following children:

  F i Marta Knudsdtr. Aadland

Nils Peders. Staalby [Parents] was born on 30 MAY 1696 in Medåker, Upsala, Sverige. He was christened on 3 JUN 1696 in Medåkerkyrkja, Upsala, Sverige. He died in 1733 in Tveit, Samnanger. He married Anna Pedersdtr. Tysse on 6 JAN 1720 in Samnanger.

Det var krig millom Norge og Sverige 1716 og all ungdom måtte reisa i krigen,

det vart soleis lite arbeidskraft att på gardane. Denne Nils Staalby var då med

i krigen frå Sverige berre 18 år gamal, og han vart teken til fange ilag med

522 svensker ved Moss 23. april 1716. Desse krigsfangane vart sende omkring i

landet og skulle vera tenestdrengjer hos bøndene, og Nils Staalby ilag med

flere fangar kom til Bergen. Då kunde bøndene reisa til Bergen og taka seg ut

ein dreng.

Peder Hansom Tysse reiste til Bergen og tok denne Nils Staalby til dreng,

reiste so heimatt. Det skulle vera ein snill og grei kar.

Der er eit "sagn" om denne svenske-Nils, at når han hadde vore på Tysse ei tid

fekk han godhug for Anna, dotter til Peder Hansson Tysse, nevnt framanfyre. Når

det leid fram på året syntes Peder Tysse at dotteri Anna var blitt meir fyldig

enn ho hadde vore før, og mystenkte svenske-Nils for det, han var då arg og

sint for dette med dotteri, og jaga svenske-Nils frå garden. Nils Staalby pakka

sine saker i skreppa og drog avgarde. Men då vart det eit uppstyr i garden.

Anna gret og bar seg ille, at Peder Tysse betenkte seg og sende tvo mann etter

han, og dei nådde han att på Lauvskardåsen, med beskjed frå Peder Tysse at han

skulle koma attende til Tysse og gifta seg med Anna.

Nils Staalby var viljug til det og fylgde karane attende til Tysse. Det skulle

då lagast til bryllup. Som skikk og bruk skulle brura pyntast på staburet, og

brudgomen skulle henta bruri der. Men Peder Tysse var endå ikkje i noko godlag

og på bryllupsdagen stilte han seg opp i dørskuten for inngangen til storstova

med gevær, og stod og venta på brurfolket. Når dei kom ut frå stabburet pg pver

tunet, sikta Peder Tysse på brudgomen, men han gjekk beint på og like rolegt og

sa: Skjot berre du vist du trur det bater noko, for eg har stade for skot fytt.

Då kasta Peder Tysse geværet, tok brudgomen i handi og sa: No skal du vera

velkomen verson min, for no har og røynt at du er ein mann.

So vart dei gifte og Anna fekk tvo gardar i heimanfylgje, Tveit og Langeland.

Dei vart buande på Tveit.

Anna Pedersdtr. Tysse [Parents] was born in 1700 in Ytre Tysse, Samnanger. She died in 1780 in Langeland, Samnanger. She married Nils Peders. Staalby on 6 JAN 1720 in Samnanger.

Other marriages:
Langeland, Peder Tomas.

Han var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med. 15.2.1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrulert som soldat i Strömmsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldat torp, Staaltorp slik reglene er for militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens soldaten er i krigen. Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043. 26 februar 1716 er han med Karl VII's arme i felttoget mot Norge. Etter flere treffninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd og krigen får ham til å angre på at han løy seg 2 år eldre enn han i vrkeligheten var. Regimentet, som talte 600 mann, ledet av oberst Falkenberg blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand. Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstår nå at det er nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen. En sommerdag et par måneder senere blir Nils Person Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet. Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer. Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra setra. Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledessener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg iveg mot Sverige, Anna forteller da om deres forhold og at hun er med barn. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet som blir holdt rett før jul den 17. desember 1720. Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de åtte barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensa-epidemi rammer landet, Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevistheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet. Anna kan ikke være alene og treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg om igjen i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes fares gård på Langeland i Samnanger.Denne historien er i hovedsak basert på Atle Austestads bok: Nils Stålby, Karolinen i Samnanger.

They had the following children:

  F i Kari Nilsdtr. Tveit
  F ii Marta Nilsdtr. Tveit
  F iii Seselia Nilsdtr. Tveit
  F iv Anna Nilsdtr. Tveit
  M v Peder Nils. Tveit was born in 1725 in Tveit, Samnanger. He died in Tveit, Samnanger.

ugift
  M vi Erik Nils. Tveit
  M vii Nils Nils. Tveit
  F viii Brita Nilsdtr. Tveit

Peder Tomas. Langeland [Parents] was born in 1709 in Langeland, Samnanger. He died in Langeland, Samnanger. He married Anna Pedersdtr. Tysse in 1734 in Samnanger.

Anna Pedersdtr. Tysse [Parents] was born in 1700 in Ytre Tysse, Samnanger. She died in 1780 in Langeland, Samnanger. She married Peder Tomas. Langeland in 1734 in Samnanger.

Other marriages:
Staalby, Nils Peders.

Han var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med. 15.2.1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrulert som soldat i Strömmsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldat torp, Staaltorp slik reglene er for militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens soldaten er i krigen. Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043. 26 februar 1716 er han med Karl VII's arme i felttoget mot Norge. Etter flere treffninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd og krigen får ham til å angre på at han løy seg 2 år eldre enn han i vrkeligheten var. Regimentet, som talte 600 mann, ledet av oberst Falkenberg blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand. Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstår nå at det er nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen. En sommerdag et par måneder senere blir Nils Person Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet. Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer. Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra setra. Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledessener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg iveg mot Sverige, Anna forteller da om deres forhold og at hun er med barn. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet som blir holdt rett før jul den 17. desember 1720. Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de åtte barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensa-epidemi rammer landet, Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevistheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet. Anna kan ikke være alene og treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg om igjen i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes fares gård på Langeland i Samnanger.Denne historien er i hovedsak basert på Atle Austestads bok: Nils Stålby, Karolinen i Samnanger.


Per Nilss. Smedby was born in 1636 in Medåker, Uppsala, Sverige. He died in 1712 in Medåker, Uppsala, Sverige. He married Karin Eriksdtr. Smedby before 1683 in Uppsala, Sverige.

Karin Eriksdtr. Smedby was born in 1660 in Uppsala, Sverige. She died in 1734 in Medåker, Uppsala, Sverige. She married Per Nilss. Smedby before 1683 in Uppsala, Sverige.

They had the following children:

  F i Brita Persdtr. Smedby was born on 1 MAY 1683 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. She died in Uppsala, Sverige.
  F ii Kerstin Persdtr. Smedby was born on 23 AUG 1685 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. She died in Uppsala, Sverige.
  M iii Olof Pers. Smedby was born in 1687 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. He died in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige.

odelsgut, tok over garden i 1712, har mykje etterslekt på Smedby.
  F iv Karin Persdtr. Smedby was born in 1690 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. She died in Uppsala, Sverige.
  F v Annika Persdtr. Smedby was born in 1692 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. She died in Uppsala, Sverige.
  M vi Per Pers. Smedby was born in 1694 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. He died in Uppsala, Sverige.
  M vii Nils Peders. Staalby
  M viii Erik Pers. Smedby was born on 16 AUG 1700 in Smedby, Medåker, Uppsala, Sverige. He died in Uppsala, Sverige.

Tomas Peders. Tysseland Langeland [Parents] was born in 1684 in Tysseland, Samnanger. He died in 1760 in Langeland, Samnanger.

Til Langeland med kona 1705.

He had the following children:

  M i Peder Tomas. Langeland

Peder Anders. Børdal was born in 1715 in Børdal, Samnanger. He died in 1790 in Samdal, Fana. He married Kari Nilsdtr. Tveit in 1746 in Samnanger.

Kjøpte gard på Samdal i Fana 1759. Der lever ei stor ætt etter dei.

Kari Nilsdtr. Tveit [Parents] was born in 1720 in Tveit, Samnanger. She died in Samdal, Fana. She married Peder Anders. Børdal in 1746 in Samnanger.

Home First Previous Next Last

Surname List | Name Index